Nattens tanker

Det er natt,mørket er lagt som et teppe rundt oss
Peisen sine vennlige glør har stilnett henn

Mine tanker er fri
Og det kan være på godt og vondt
Det er natt,stille,mørkt,ensomt sågar.

Det sies livet er en gave
Hvorfor er jeg da en som er utakknemlig?

Drømmene mine sier så mye mer
Man vil være mer
Gjøre mer
Bli mer.
mm

Nettopp de ordene er det som gjør at man blir mer lei seg.
Tror jeg.
Herlighet,når man innser at man er sin egen fiende...
Det svir ,er vondt,kanskje er det helt uholbart.
Likevel sannheten,,,,

Man vet så altfor godt at man ER ,
Men hva Er man?
En byrde,belastnig?

På godt og vondt så ER mann seg selv
Og vi er faktisk helt unike
ja tro det eller ei
Vet du om noen annen som er akkuratt som deg ?

Tenker at det beste mann kan gjøre for
seg selv og andre er
Lev livet som best du kan,,der du er nå.

Livet er ingen selfølgelse
Så når man føler seg utilstrekelig,og lite hel.

Nettopp da tror jeg at vi er HEL.
Kanskje er det en mening med dette som vi ikke ser-
Vi kronikere er kanskje mer hel enn noen annen?

Vi ser og opplever øyeblikkene så forskjelige.
Takknemlighet er ikke bare et ord.

Det er en følelse som strekker seg langt over fjelltoppene
Og den følelsen kan være så sterk,så unik,så egen.

Takknemlihet er ikke bare for hva andre tror og mener,sier,gjør for oss.
Ordet er så sterk
så unikt
treffende og ærligt.

Samtidig kan det være veldig sårt,av ulike årsaker.
Husker en tid jeg tenkte...skal jeg være takknemlig for dette smertehelvete?
neimen om jeg er..og ikke godtar jeg det heller...

Likevel vet jeg at alternativet er ikke noe og trakte til...
Jeg lever -altså-jeg ER.