Når hodet sier en ting og kroppen noe annet!

Er ikke altid enkelt og akseptere at kroppen lever sitt liv.

Hodet mitt vil så mye mer,,,så uendelig mye mer.

Mine tanker og drømmer går dit henn at jeg skulle vært på et sykehjeem for eldre. Jeg kunne ikke bært dem i seng,eller andre løft,,,

Men det jeg kunne gjort fra tid til annen var

Lese avisen for de gamle

Sunget sanger og viser med dem

Vært på en liten tur ut

Vært der når tunge stunder ,er vonde og ta alene.

Ordnet håret,ruller

Babert og tatt på godlukt.

Fortalt om hverdagshendelser i avisen

Været er noe vi alle er opptatt av.

Fra tid til annen bakt,kjent bakelukten!

Laget til dansekvelder,,også dem i rullestol kan danse,

Det er så mye man kunne gjort for våre eldre,,,,,,,,,,

blir så eitrande sint når det skal stoppes av byråkrati og regler for alt.....

Så da sitter jeg her da,,og Ja jeg er uføretrygdet, mine dager er ikke gode

men de kunne vært så mye bedre om jeg kunne blitt brukt de dagene jeg har som kunne kommet andre tilgode.....søren salte,,jeg er mer enn en person som er ufør- tross alt er jeg et menneske med følelser og ønsker .

Akkurat som alle andre.

Min kropp kunne jeg tenke meg og kaste på fyllingen,

hva hjelper det?

Ingenting hjelper det,,den er her og det er Jeg som må leve med den!

De som tror at det er noen luksus og ha uføretrygd,slippe og stå opp,slippe og ha noen og forholde seg til!

Herre gud så langt fra sannheten dere er,

tenk på hva det gjør med mennesker som vil være i arbeid,treffe kolegaer,være til nyte,bidra til eget livsopphold!

Være tilstede for barn og barnebarn,ektefelle ,foreldre,venner mmm

Det er ingen selfølgelse,at dette er noe man kan-vil-orker-klarer mm

Denne natten siter jeg for ente gang og ønsker meg frisk,-

Vil så gjærne være med og bidra til livetss opphold

Og da mener jeg mer enn lønn

Det og være tilnytte-leve det gode,gi det gode

Hvorfor i alle dager er det så vanskeligt og forstå??????

Mitt høyeste ønske er og være tilstede,i livet,hverdagen mm

Min kropp nekter meg livets enkle ,hverdagslige gleder.

En ting vet jeg med hele mitt hjerte

JEG GIR ALDRI OPP,EN DAG ER DET JEG SOM ER VINNER.

OG DA SER JEG FOR MEG-HVOR MYE DET GIR MEG OG VANDRE MED DE GAMLE,SITTE VED DERES BORD,SYNGE DERES SANG,

GRIPE DAGEN,JA SÅ ENKELT ER DET.

Bli sett og hørt,forglem dem aldri.

Uten de gamle hadde vi aldri vært til

En balansegang,og være- har vært,,var.

Jeg vil være fri

Fri til og gjøre mine valg.

Å være-EN

Noen dager er

Noen dager er bedre enn andre dager,selvsakt.

Ser egentlig på meg selv som en positiv person.

Likevel kjenner jeg at i dag vil jeg helst sitte bakerst i det mørke rommet og bare være tilstede. Kjenner en motløshet som forundrer meg..Jeg vil jo ikke ha det sånn.

Og jeg begynner i skrivende stund og tenke på tankenes makt

Og innser med ett,,,,jeg må ta tak i dette og få snudd tankene.

ta del i hverdagslige sysler i hjemmet.

Ikke vente,ikke utsette.

Det er nå jeg skal snu,det re nå jeg skal bevise for meg selv at det nytter.

oki da kan jeg ikke sitte her,,nei langt i fra.

Carpe Diem er ordet,og det er nå

Hardt og puste

Når det er kaldt og råt ute er det ikke så lett og være meg.

Kanskje blir jeg ekstra var for været.

Kroppen reagerer på været,grunnet min fibromyalgi.

Jeg har også en diagnose som heter Kols,det er en lungesykdom.

Det er nå 1 år siden diagnosen ble stilt.

Husker det så godt.

Var inne grunnet mye utredning,,og den diagnosen som de kom med ,,ja det var et sjokk.

Jeg trodde selv det var spredning av annet guffne greier.godt det da haha

Jeg hadde plutselig ikke lenger kronisk halsbetenelse,

det var kols,kronisk obstruktiv lunge sykdom.

wow hva nå..

Jeg tok det sånn at jeg tenkte nå må jeg trene,,turer så godt jeg kan.

Musklene i kroppen er tynnslitte,,men nå skal det jobbes.

Det er ikke altid så lett som det sies,,grunnet energinivået,hvor er det.

Om viljen i hodet sier en tingmmså sier kroppen en helt annen ting.

Jeg vet jeg gjør så godt jeg kan.

Jeg er liten og spe

min vekt er nå oppi 47 kg,,har mistet mange kg på veien her.

Må smile litt,,jeg tenker når jeg skriver,jaja en dag er jeg sikkert mye mer.

Dette med kolsen gjør noe med hodet også,tanker,følelser i hverdagen.

Ikke bare for meg men for dem rundt meg.

Min største skrekk i livet er og være en byrde.

Det unner jeg ikke mine nærmeste kjære.

Nå er det natt og kroppen trenger hvile,

Tanker

En ting vet jeg med sikkerhet.

Og det er at man trenger faktisk ikke visdom for og styrke et annet menneske,alt man trenger er og være tilstede.

Ganske rart igrunn,,noe så enkelt kan bli så vanskeligt og forstå.

Dette går selvsakt begge veier.

Kvelden smyger seg frem

Det regner ute nå,da blir det nok glatt

Snøen som har kommet de siste dagene er begynt og bli ganske så tung.

Kroppen er min verste fiende noen ganger

reagerer på værskifte jeg som så mange andre.

Men et kjent ordtak er

Det er ikke altid hvordan du har det-men hvordan du tar det.

Tenker det er lurt og altid prøve og se det positive i en hver sitvasjon .

En kommer lengre med det

Tros alt har vi kun 1 liv

Og man må leve det som best man kan.

Med og uten diagnoser.